upp brettur
lýsingarorð upp-brettur
sem hefur verið brettur upp
uppbrett nef
nef sem sveigist upp í endann
Samheiti
- upphafinn,
- uppstæður
Tengd orð
Beyging
upp
kk.kvk.hk.
nf.uppbrettur uppbrett uppbrett
þf.uppbrettan uppbretta uppbrett
þgf.uppbrettum uppbrettri uppbrettu
ef.uppbretts uppbrettrar uppbretts
nf.uppbrettir uppbrettar uppbrett
þf.uppbretta uppbrettar uppbrett
þgf.uppbrettum
ef.uppbrettra
nf.uppbretti uppbretta uppbretta
aukafölluppbretta uppbrettu uppbretta
öll fölluppbrettu